hurritt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hurritten, hurritter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hurritten
ubestemt form flertall
hurritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[huri´t:]
ETYMOLOGI
fra hettittisk og assyrisk
BETYDNING OG BRUK
mest om forhold i bronsealderen
medlem av et orientalsk, ikke-semittisk folk som bodde
i det sørlige Lilleasia og i landet mellom Mesopotamia og Syria