hurrae
verb
BØYNINGhurraet, hurraet, hurraing 
preteritum
hurraet
perfektum partisipp
hurraet
verbalsubstantiv
hurraing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hura:´ə]
ETYMOLOGI
avledet av hurra (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
rope hurra
SITATER
-
for mig [kongen] skal bønfalles, hurraes, brøles, bukkes, skrabes
-
det var adskillig hurraing i Europa [etter frigjøringen i 1945]