huppetitte
substantiv
BØYNINGen; huppetitten / huppetitta, huppetitter 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
huppetitten / huppetitta
ubestemt form flertall
huppetitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`p:ətitə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens utvidelse av hurpe
BETYDNING OG BRUK
muntlig
snerpete, usympatisk (eldre) kvinne
; hurpe
SITATER
-
Teodora er umåtelig rik, men mellem oss sagt er hun intet mindre, enn en, om jeg må si, huppetitte(Dagbladet 22.03.1929/9)
-
– Hønsehue! roper han. – Hælvetes huppetitte!