huppe
verb
BØYNINGhuppet, huppt, hupping 
preteritum
huppet
perfektum partisipp
huppt
verbalsubstantiv
hupping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`p:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
hoppe (især med små bevegelser opp og ned på samme sted)
SITAT
-
setter ikke guttungen alt bein underan sig … se nå, å’n hupper på sig