hunk
substantiv
BØYNINGen; hunken, hunker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hunken
ubestemt form flertall
hunker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høŋk]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk hunk, grunnbetydning 'stort stykke, tykk skive'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
stor og velbygget, attraktiv mann
SITATER
-
[det var] ingen hønker [der], men to jeg kunne pult i fylla(Knut Nærum Sneglemannen LBK 2008)
-
han var liksom hunken som alle jentene likte(Helene Guåker Kjør! LBK 2010)