Det Norske Akademis Ordbok

hundre og én

hundre og én 
determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhundre og ett
nøytrum
hundre og ett
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANThundre og en (skjult hundreogen, hundreogett)
BETYDNING OG BRUK
1 
grunntallet 101
SITATER
  • en ung flyver som har hundre og en streker ripet inn på sin maskin, tallet på hans egne utsprang
     (Nordahl Grieg Veien frem 179 1947)
     | jf. utsprang
  • karene som hadde vært med i hundreogett døgn på balsa-flåten Kon-Tiki
     (Thor Heyerdahl Ra 104 1970)
  • på glatt føre øker bremselengden, og avstanden [til bilen foran] bør da forlenges til 4 sekunder. I stedet for å bruke klokke kan du telle hundreogen-hundreogto-hundreogtre
     (Axel Rønning og Sjur Wergeland ABC for førerprøven 86 1976)
  • [han] holder i den røde rekkerten mens den lille sorte gummiballen danser i enden av den lange strikken … Han skal forsøke å sette ny rekord før strikken ryker … niognitti hundre hundreogén
     (Olav Angell Oslo i skumring 8 1991)
UTTRYKK
hundre og ett er ute
 (jf. hundreogen; navn på kortspill)
spillet er tapt
; alt håp er ute
; situasjonen er ille
  • [valpene oppdaget] at klokken gav lyd, bare de trak i snoren. Og da var hundrede og et ude. Siden fik ikke fiskerne fred hverken dag eller nat
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 173 1903)
  • hvis reisende faar meddelelser om, at der forekommer gjentagne tyverier [på hotellet], da er hundrede og et ude
     (Lys og Skygge 1908/nr. 2/2 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Den Dødes Værelse»
  • saa var hundrede og et ude. Da blev der sat en vild forfølgelse igang mod Dem
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 324 1914)
  • så hender det somme vintre at vannet flommer op over isen og inn i husene. Da er hundre og ett ute. Rottene har ingen steds å ty hen, og mengder av dem stryker straks med
     (Helge Ingstad Pelsjegerliv blandt Nord-Kanadas indianere 62 1931)
  • hvis han nå la hånden over munnen min og truet meg til taushet helt til mennesket der ute hadde gått igjen, da var hundreogett ute
     (Tove Nilsen Kvinner om natten 151 2001)
2 
brukt for å angi et ubestemt, men stort antall
SITAT
  • slike hyppige gangtrær som bjerk og furu fant hundre og en forskjellige anvendelser
     (Knut Fægri Norges planter I 116 1958)
     | jf. gagntre