Det Norske Akademis Ordbok

hundefløyte

hundefløyte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig jakt
 fløyte til å gi signal til hund med, som gir så høyfrekvent lyd at den ikke oppfattes av det menneskelige øre
SITATER
  • såkalte hundefløyter som varsler hunder uten at det menneskelige øre kan oppfatte lyden
     (Morgenbladet 1962/9/1/6)
  • mor blåste seg rød i fjeset der hun sto med en totonig hundefløyte og tutet ut i mørket
     (Finn Alnæs Restdjevelens karneval 78 1992)
     | jf. totonig
  • alvesangen … ligger i et høyere register enn selv en hundefløyte kan nå
     (Lars Elling Fyrstene av Finntjern 292 2022)
2 
overført
 skjult, kodet budskap, særlig med politisk innhold (rettet mot et bestemt publikum)
SITATER
  • et klart signal til en likesinnet, et fint pip fra en hundefløyte som bare de utvalgte skjønte betydningen av
     (Ola Bauer Forløperen 52 1999)
  • tilhengere [la] ut bilder av seg selv med ananas på Facebook som støtteerklæring – en typisk hundefløyte som fortalte meningsfeller alt de trengte å vite
     (Carline Tromp Kulturkrig 104 2022)
  • hundefløyter brukes av politikere og opinionsdannere til å oppnå støtte fra bestemte grupper
     (snl.no 26.03.2025)