hundefløyte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
særlig jakt
fløyte til å gi signal
til hund med, som gir så høy lyd at den ikke oppfattes av det menneskelige
øre
SITAT
-
såkalte hundefløyter som varsler hunder uten at det menneskelige øre kan oppfatte lyden(Morgenbladet 1962/9/1/6)