humus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; humusen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
humusen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:´mus]
ETYMOLOGI
fra latin humus 'jord, jordbunn'
BETYDNING OG BRUK
økologi
blanding av organiske forbindelser som blir igjen etter
mikrobiell nedbryting av planterester
| jf. råhumus
SITATER
-
over halvparten af mudderet [bestod] af humus eller myrjord
-
overførtet mangfold av heterogene komponenter og paradokser som tilsammen utgjør den humus som har bestemt byens vekst og utvikling