Det Norske Akademis Ordbok

humbug

humbug 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; humbugen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
humbugen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu´mbug]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk humbug; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
noe som er gitt skinn av å være mer verdifullt (storslagent, interessant) enn det i virkeligheten er
; bløff
; svindel
SITATER
  • [De har været profet] i udlandet? Humbug!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 253)
  • det er noget humbug, spilfægteri og Satans blændværk det hele
     (Alexander L. Kielland Fortuna 75 1884)
  • i al hemmelighed var dette med forretningerne den rene humbug
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 128 1900)
  • der gaar de vise fysikere og kikker i sine spektroskoper. Humbug og blague!
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 38 1927)
  • hele opplegget var humbug fra ende til annen
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
2 
sjelden
 humbugmaker; bløffmaker; sjarlatan
SITAT
  • jeg var en humbug og en bløffer for mine nærmeste
     (Johan Borgen Barndommens rike 165 1965)