Det Norske Akademis Ordbok

huleboer

huleboer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; huleboeren, huleboere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
huleboeren
ubestemt form flertall
huleboere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av bo med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
især om steinalderkultur
 menneske som bor i hule
SITATER
  • disse ænnu lodne folk, disse huleboere, lad dem raute på målet og sikle bønner nerover en stein-fetisch
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv II 337)
  • [han har] hår og skjegg som en huleboer
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 154 1997)
2 
muntlig, spøkefullt
 barn som fortsatt ligger i livmoren