hukkert
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hukkerten, hukkerter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hukkerten
ubestemt form flertall
hukkerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu´k:ərt]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk hoeker, avledet av hoek 'vinkel' (brukt om vinkelformet fiskeredskap); jf. suffikset -ert; jf. også dansk hukkert
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
skip med rund akterende og to eller tre master, som minner
om en galeas, men er mer flatbunnet
(tidligere alminnelig i Nederland og Skandinavia)
SITAT