Det Norske Akademis Ordbok

hukk

hukk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; hukket, hukk
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hukket
ubestemt form flertall
hukk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[huk:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk hōk, huk 'vinkel, hjørne'; samme ord som huk (maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 bratt krumning
; skarp kurve
2 
høyt nes
3 
innhukk
SITAT
  • jf.
     
    på nordsiden av gaten var det to firkantete åpninger med baksiden av et lite trehus innerst. De kaltes huker, – noen voksne sa hukker forresten
     (Sverre Steen Guttene i gaten 9 1974)