hugne
verb
BØYNINGhugnet, hugnet, hugning 
preteritum
hugnet
perfektum partisipp
hugnet
verbalsubstantiv
hugning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:`gnə]
ETYMOLOGI
jf. norrønt hugna, hugnast 'være en til lags,
like'
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
hugne seg
dialektalt
hygge seg
; glede seg
SITAT
-
jage mærren av, saa graafolen ikke fikk hugne sig ved hende