huget - Det Norske Akademis ordbok

huget

adjektiv

BØYNINGhugede

flertall

hugede

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[hu:`gət]

ETYMOLOGI

perfektum partisipp av huge; jf. norrønt hugaðr

BETYDNING OG BRUK

lysten

; hugen

UTTRYKK

være huget på

ha lyst til

; være hugen på

[jeg var ikke] huget paa farten

(Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 130 1858)
dialektalt

hun var høga paa ham

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldreeventyr og Folkesagn, 2. samling 22 1848)
jeg [var] mest huget paa at støie og storme med dig

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 260 1925)
han var kaldt til en kamp, og han var huga paa kampen

(Olaf Benneche Den dyre muld 77 1926)
han kjente sig ikke huga på noen vals

(Magnhild Haalke Dagblinket 145 1937)
større huga på den lyssky geskjeften deres var han just ikke

(Anders Saus Broder Daniels hender 149 1975)
øversten var lite huget på å gå til storm

(Karsten Alnæs Felttoget 56 1976)