hub
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hubben, hubber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hubben
ubestemt form flertall
hubber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høb:]
VARIANThubb
ETYMOLOGI
fra engelsk hub 'nav, midtpunkt'
BETYDNING OG BRUK
IT
driftssentral
; datanettverksboks med ledninger ut til hver av de sammenkoblede
arbeidsstasjonene
SITAT
-
rogalendingens sentral var … med i et nettverk der brukerne ble flyttet videre i systemet når en «hub» var full(VG 23.02.2007/5)