Det Norske Akademis Ordbok

hovre

hovre 
verb
MODERAT BOKMÅLhovret, hovret, hovring
preteritum
hovret
perfektum partisipp
hovret
verbalsubstantiv
hovring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå`vrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk hover 'sirkle, sveve over'
BETYDNING OG BRUK
flyvning, om helikopter(fører)
 holde seg omtrent stille i luften over bakken ved å lage kraftige nedoverrettede luftstrømmer
; henge i luften
SITATER
  • han lot helikopteret synke ned mot snøflaten og hovret over stedet
     (Bjørn Konow Paulsson På vei mot vingen 105 1973)
  • trafikkhelikoptret … som to ganger daglig hovrer over Store Ringvei
     (Aftenposten 03.05.1996/76/2)
få (helikopter) til å henge slik
SITAT
  • den tynne luften gjør det … usikkert om man … kan stanse og hovre helikopteret
     (Aftenposten 21.08.1984/16/5)