Det Norske Akademis Ordbok

hovmesterere

hovmesterere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhovmestererte, hovmesterert, hovmesterering
preteritum
hovmestererte
perfektum partisipp
hovmesterert
verbalsubstantiv
hovmesterering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[håvmestəre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk hofmeistern, se hovmester
BETYDNING OG BRUK
litterært
 opptre overlegent, tilrettevisende eller belærende overfor (noen)
; tilrettevise, korrigere på en skolemesteraktig måte
; ta i skole
EKSEMPEL
  • la seg hovmesterere
SITATER
  • jeg hovmestererer hende
     (Knut Hamsun Pan 103 1894)
  • han hovmestererede mig med sin foragt for det selskabelige
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 234 1883)