hovel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hovelen, hovler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hovelen
ubestemt form flertall
hovler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå:`vəl]
VARIANTERhovold (skjult hovoll, håvold)
ETYMOLOGI
til norrønt hefja 'heve'
BETYDNING OG BRUK
1
veving, ofte i flertall
streng eller tråd mellom tverrtrær på vevstol, brukt til
å heve og senke varptråden
SITAT
-
slagbommen, stolperne, sidetræerne, hovollerne og altsammen [på en vevstol]
2
vidjeløkke eller trebøyle, trering i den ene enden av
rep, til å stikke den andre enden gjennom når man bruker repet til
å surre med
; helde
SITATER
-
ind paa [stol]benene hadde majoren trædd reb-hovler, og gennem hovlerne hadde han strukket to kornstaurer| i beskrivelse av bærestol
-
[han] slog [tauet] i bordvæggen, saa haavolden smaldt