hotline
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hotlinen, hotliner eller hotlines 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hotlinen
ubestemt form flertall
hotliner eller hotlines
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå´t:lain]
ETYMOLOGI
fra engelsk hot line, grunnbetydning 'het linje'
BETYDNING OG BRUK
åpen, direkte (telefon)linje mellom (politiske) toppledere
til bruk i kritiske situasjoner for å få personlig kontakt øyeblikkelig
SITATER
-
sovjetledelsen avviste et tidligere forslag fra Reagan om en hotline mellom supermaktenes forsvarsdepartementer(Aftenposten 08.05.1985/8)
-
en av [Piper Alpha-]ulykkens konsekvenser for norsk sokkelvirksomhet er opprettingen av en direktelinje – «hot line» – mellom Stavanger og London(NTBtekst 01.01.1989)