horst
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; horsten, horster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
horsten
ubestemt form flertall
horster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hårst]
ETYMOLOGI
fra tysk Horst
BETYDNING OG BRUK
geologi
fjellgrunn som står igjen etter at terrenget omkring har
sunket (ved forkastning)