hork
substantiv
UTTALE[hårk]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med norrønt hǫrkla 'slepe seg frem'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
liten ferskvannsfisk i abborfamilien med slimutskillende
groper på hodet og bare én ryggfinne
; gørrgjørs
| vitenskapelig navn Gymnocephalus cernuus