hork
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; horken, horker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
horken
ubestemt form flertall
horker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hårk]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
vidjebånd, vidjering på
gjerde eller grind eller til bremse på sledemei
; vidjebinding på ski
| jf. vidjehork
SITAT
-
[skiene stod] opmed væggen, nye og fine, tjærebredde lige til horken