hork
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; horken, horker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
horken
ubestemt form flertall
horker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hårk]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med norrønt hǫrkla 'slepe seg frem'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
liten ferskvannsfisk i abborfamilien med slimutskillende
groper på hodet og bare én ryggfinne
; gørrgjørs
| vitenskapelig navn Gymnocephalus cernuus