horg
substantiv
UTTALE[hårg]
ETYMOLOGI
av norrønt hǫrgr 'steinhaug, steinalter; gudehus; fjellknatt med flat
topp og bratte sider'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
hedensk steinalter eller lite gudshus
SITATER
-
lagde han horg mig lesset af sten
-
mine frændekoner var gydjer ved horget heroppe i lunden
-
fra hov og horg stiger røster opp(Tore Vaag Stallveien 9 2014)| jf. hov