Det Norske Akademis Ordbok

horde

horde 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; horden, horder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
horden
ubestemt form flertall
horder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå`r-də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Horde, fra polsk horda, russisk orda, fra tyrkisk ordu 'hær', fra tatarisk 'leir', grunnbetydning 'omreisende tatarstamme'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 flokk, stamme av omstreifende nomader
SITAT
  • overført
     
    [jeg] tilhører altsaa denne hjemløse horde af nomader, som snylter om paa det store folkelegeme
     (Arne Garborg Trætte Mænd 52 1891)
UTTRYKK
den gylne horde
(betegnelse for) en av Djengis Khans mongolstammer
2 
flokk
; bande
EKSEMPEL
  • ville horder
SITATER
  • barbarers vilde horder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 30)
  • gutterne i gaten lekte som gutter altid gjør, i horder
     (Sigrid Undset De kloge jomfruer 6 1918)
  • disse menneskene, disse røde hordene, kan man gjenkjenne på at de mener menneskene nedstammer fra apene
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 50 1957)
  • en horde med kvinner
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)