hoppla
interjeksjon
UTTALE[hå´pla]
ETYMOLOGI
fra tysk hoppla, til hoppeln 'hoppe'
BETYDNING OG BRUK
brukt som oppmuntrende tilrop for å få noen til
å hoppe, sette noen i (rask) bevegelse, eller som utrop ved en plutselig
bevegelse
| jf. hoppsa
EKSEMPEL
-
hoppla, der snublet jeg nesten
SITATER
-
[hingsten] steilet i ung fryd. Hopla
-
jeg [hørte] et knas og et «hoppla, hva var det? – men huff da, så leit … brillene dine …»