hooligan
substantiv
BØYNINGen; hooliganen, hooligans 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hooliganen
ubestemt form flertall
hooligans
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:´lig(ə)n]
ETYMOLOGI
fra engelsk hooligan, grunnbetydning ‘gatepøbel, gjengmedlem‘, av uviss opprinnelse;
jf. hooliganisme
BETYDNING OG BRUK
opprinnelig om britiske forhold
person som (sammen med andre) lager bråk, steller i stand
slagsmål, begår hærverk o.l. (især) i forbindelse med fotballkamper
; (engelsk) fotballpøbel
; tribunebølle
SITATER
-
skuffede engelske hooligans gikk påny amok, nå i Stockholm [etter at England tapte en kamp](Aftenposten 1992/274/1/5)
-
Old England [er] i dag [ikke] annet enn en forfallen gammel bygård full av gamblere, hooligans og narkomane galninger på avvenning