Det Norske Akademis Ordbok

hooligan

hooligan 
substantiv
BØYNINGen; hooliganen, hooligans
UTTALE[hu:´lig(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk hooligan, grunnbetydning ‘gatepøbel, gjengmedlem‘, av uviss opprinnelse; jf. hooliganisme
BETYDNING OG BRUK
opprinnelig om britiske forhold
 person som (sammen med andre) lager bråk, steller i stand slagsmål, begår hærverk o.l. (især) i forbindelse med fotballkamper
; (engelsk) fotballpøbel
; tribunebølle
SITATER
  • skuffede engelske hooligans gikk påny amok, nå i Stockholm [etter at England tapte en kamp]
     (Aftenposten 1992/274/1/5)
  • Old England [er] i dag [ikke] annet enn en forfallen gammel bygård full av gamblere, hooligans og narkomane galninger på avvenning
     (Sigmund Jensen Hvite dverger, svarte hull 68 2002)