hongkonger
substantiv
BØYNINGen; hongkongeren, hongkongere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hongkongeren
ubestemt form flertall
hongkongere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[håŋkå´ŋər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Hongkong; navn på område og
by i Kina (tidligere britisk koloni)
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Hongkong
SITAT
-
[på] øya Lantau [utenfor Hongkong] er det rolig og idyllisk, og mange hongkongere drar selv hit for å feriere ved stranden(Moss Dagblad 01.12.2006/23)