Det Norske Akademis Ordbok

honeymoon

honeymoon 
substantiv
BØYNINGen; honeymoonen, honeymoons
UTTALE[hå´n:imun]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk honeymoon, sammensatt av honey 'honning' og moon 'måne'; muligens for å sammenligne raskt avtagende kjærlighet med månens syklus
BETYDNING OG BRUK
1 
bryllupsreise
SITAT
  • fredag morgen reiser brudeparet til Portugal på sin honeymoon
     (VG 13.08.1952/5)
2 
overført
 hvetebrødsdager
SITAT
  • det er tradisjon i USA å gi den nye presidenten en «honeymoon» frem til overtagelsen i januar
     (Dagens Næringsliv 10.11.1988/8)