hone
verb
BØYNINGhonet, honet, honing 
preteritum
honet
perfektum partisipp
honet
verbalsubstantiv
honing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho:`nə]
ETYMOLOGI
fra engelsk hone, grunnbetydning 'kvesse med bryne'
BETYDNING OG BRUK
teknikk
finslipe (f.eks. sylinder) med en spesiell brynemaskin
SITATER
-
vi kontrollerer og honer alle hjulsylindere(Arbeiderbladet 1968/52/16/2)
-
sylinderboring med honing av sylindere(Vårt Land 1970/64/10/1)