homunkel
substantiv
BØYNINGen; homunkelen, homunkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
homunkelen
ubestemt form flertall
homunkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[homu´ŋk(ə)l]
ETYMOLOGI
trolig innlånt, jf. engelsk homuncule, homuncle, fransk homuncule, til latin homunculus; se homunculus
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold