Det Norske Akademis Ordbok

homo novus

homo novus 
substantiv
UTTALE[ho:´mo nå:´vus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin homo (se homo) og novus 'ny'
BETYDNING OG BRUK
oppkomling
; selfmade man
SITATER
  • at en saadan homo novus eller opkomling ingen anden glæde følte
     (Hans E. Kinck Guldalder 106 1920)
  • homo novus … bedre kjent som en aneløs nykomling innen den romerske senantikks politikk
     (Dagbladet 25.08.1998/37)