Det Norske Akademis Ordbok

homiletikk

homiletikk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; homiletikken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
homiletikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[homileti´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk homiletike (tekhne) 'samtalekunst'; jf. homilie og suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
1 
teologi
 læren om den kristelige preken
2 
kirkelig talekunst
; prekekunst