holmryger
substantiv
BØYNINGholmrygerne 
bestemt form flertall
holmrygerne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå`lmryg(ə)r]
ETYMOLOGI
etter norrønt holmrygir (maskulinum flertall); første ledd holmr; jf.
svak form holme; annet ledd rygir, maskulinum flertall av rygr 'rogalending'; jf. eldre
dialekt 'ryge' med samme betydning
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om norrøne forhold
øyboere fra Rogaland
SITAT
-
han kalte på håløyger og på holmryger| jf. håløyg