holloie verb BØYNINGholloiet, holloiet, holloiing preteritum holloiet perfektum partisipp holloiet verbalsubstantiv holloiing FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[hålåi´ə] ETYMOLOGI avledet av holloi (substantiv) BETYDNING OG BRUK dialektalt lage halloi ; ståke ; styre SITAT tre karmenn holloier inne i lageret (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 89 1934)
