hokk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; hokket, hokk 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hokket
ubestemt form flertall
hokk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[håk:]
ETYMOLOGI
jf. nederlandsk hok 'skjul, skur'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
lite værelse
; trangt lite rom
SITATER
-
værelser, der var hok og kot, som aldrig en solstraale kunde smite sig ind i
-
stjerner glimter over det svarte hokk