hohenzoller
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hohenzolleren, hohenzollere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hohenzolleren
ubestemt form flertall
hohenzollere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå(ə)ntså´l:ər], [hå(ə)nså´l:ər]
ETYMOLOGI
fra tysk Hohenzoller, avledet av navnet på borgen Hohenzollern i
Baden-Württemberg
BETYDNING OG BRUK
om eldre tyske forhold
person, medlem av en tysk fyrsteslekt som opprinnelig
kom fra grevskapet Zollern i Schwaben
SITATER
-
nu forstyrrer han gravfreden for de døde bayerske fyrster. Naar han er færdig med dem, kommer turen til Hohenzollerne
-
skjønt hans moder var en Hohenzollern, var hans personlige sympatier ingenlunde knyttede til dette hus
-
[dette var antisemittiske] ord som ingen hohenzoller hadde uttalt på evig lange tider