hogn
substantiv
BØYNINGen; hognen, hogner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hognen
ubestemt form flertall
hogner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[håŋn]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
stort, høyt berg
; fjellrygg
SITATER
-
klett, vol, hogn og nut stiger frem for oss og reinen spretter rundt oss
-
her har reinsdyrflokkene rautet og lengtet over hognene