Det Norske Akademis Ordbok

hogn

hogn 
substantiv
BØYNINGen; hognen, hogner
UTTALE[håŋn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 stort, høyt berg
; fjellrygg
SITATER
  • klett, vol, hogn og nut stiger frem for oss og reinen spretter rundt oss
     (Edvard Løchen Under vandring 128 1951)
  • her har reinsdyrflokkene rautet og lengtet over hognene
     (Dagfinn Grønoset Folk fra skogene 80 1970)