hocke
substantiv
UTTALE[hå´k:ə]
ETYMOLOGI
fra tysk Hocke, avledet av hocken 'sitte på
huk'
BETYDNING OG BRUK
idrett
stilling med bøyde knær og foroverbøyd (eller opprett)
overkropp, benyttet ved skikjøring i utforbakke
EKSEMPLER
-
sitte i hocke
-
utforkjøreren går ned i hocke idet hun kommer ut av svingen
SITAT
-
[jeg hadde] dårlig glid i starten, og mens de andre satt i hocke måtte jeg stake(ranablad.no (Rana Blad) 28.03.2010)