hochheimer substantiv BØYNINGen; hochheimeren, hochheimere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall hochheimeren ubestemt form flertall hochheimere UTTALE[hå:´xhaimər] ETYMOLOGI avledet av stedsnavnet Hochheim med suffikset -er BETYDNING OG BRUK rhinskvin fra Hochheim am Main i Tyskland SITATER vi drak hans skaal i fortræffelig hochheimer (J.S. Welhaven Samlede Skrifter VII 102) lad mig faa en halv flaske hochheimer derud i nummer 1 (Rudolf Muus Kristianialuft II 103 1893)