Det Norske Akademis Ordbok

hjemsted

hjemsted 
substantiv
UTTALE[je`msted]Uttale-veiledning
BETYDNING OG BRUK
1 
sted hvor man bor og har sitt hjem, er hjemmehørende
; bosted
SITATER
  • imorgen rejser jeg hjem, – jeg mener til mit gamle hjemsted
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 170 1879)
  • hans forventning til denne reise var stor, ikke minst fordi målet for den var hans nye hjemsted
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
  • fødselsdato. Fødested. Kjønn. Hjemsted. Tidligere hjemsted. Yrke. Tidligere yrke
     (Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
1.1 
sted hvor man er født og oppvokst, kommer fra
; fødested
SITATER
  • det første stedet, hjemstedet
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • dette er en dessert fra mitt hjemsted Limoges, sa kelneren
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
2 
administrasjon
 sted hvor et firma eller (især) et fartøy er hjemmehørende, registrert
3 
sted, område hvor noe forekommer, utfolder seg
EKSEMPEL
  • i den tidlige oldtid var Kreta hjemsted(et) for en blomstrende kultur
SITATER
  • min barndoms by, mine forhåpningers og mine skuffelsers by, hjemsted for oppvekstårenes forvirring, sorg og gru
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • myrlendte starandbelter er hjemsted for vadefugler
     (Sissel Lange‑Nielsen Havet, jorden og fugleskriket 10 1998)
  • hagen ble hjemsted for en skilpadde, to katter og en påfugl med make
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)