Det Norske Akademis Ordbok

hjemkomst

hjemkomst 
substantiv
BØYNINGen; hjemkomsten, hjemkomster
UTTALE[je`mkåmst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hjemkomme; jf. tysk Heimkunft; jf. ankomst
BETYDNING OG BRUK
1 
det å komme tilbake, hjem (særlig fra en reise)
SITATER
  • sang ved studenternes hjemkomst fra mødet i Kjøbenhavn
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 196)
  • jeg traff på ham i Rådhusets foajé fullt opptatt med de siste forberedelser til kongens hjemkomst
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
2 
om eldre skikk
 brudens innflytning i brudgommens hus, i sitt nye hjem