hjelpershjelper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Helfershelfer, grunnbetydning 'en som gir en hjelper hjelp'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
person som indirekte, gjennom en annen hjelper en i noe
forbrytersk, forkastelig, uverdig
; håndlanger
; hjelpesvenn
SITAT
-
[Bjørnsons] hjælpershjælpere i smudspressen hjemme