hirsjfenger
substantiv
BØYNINGen; hirsjfengeren, hirsjfengere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hirsjfengeren
ubestemt form flertall
hirsjfengere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi´rʃfeŋər]
ETYMOLOGI
fra tysk Hirschfänger, sammensatt av Hirsch 'hjort' og en avledning av fangen 'stikke
(vilt) til døde'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold, jakt
lang jaktkniv til å avlive viltet med
SITAT