hir
substantiv
BØYNINGen; hiren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hiren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi:r]
ETYMOLOGI
til hire
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
fornemmelse av slapphet og kraftløshet etter en sykdom
eller en sterk påkjenning