Det Norske Akademis Ordbok

hinte

hinte 
verb
MODERAT BOKMÅLhintet, hintet, hinting
preteritum
hintet
perfektum partisipp
hintet
verbalsubstantiv
hinting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hint
BETYDNING OG BRUK
gi et hint (om)
; hentyde (til)
EKSEMPEL
  • hinte om noe
SITATER
  • den lille kommunen forstod hvortil taleren hintet
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 158 1925)
  • stedet [Galle Face Green] minner mer om en tørr og litt gold slette enn om den frodige gressbakken som navnet hinter til
     (Line Baugstø Regntid 206 2010)