Det Norske Akademis Ordbok

hinkas

hinkas 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; hinkasen, hinkaser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hinkasen
ubestemt form flertall
hinkaser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi´ŋkas]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig omdannelse av hikkas
BETYDNING OG BRUK
muntlig, spøkefullt
 dram
SITATER
  • vasse på skovtur i parken med hele kassabeholdningen i lommen og diverse hinkasser i fletta
     (Morgenbladet 1948/159/4/1)
  • gubben hadde fått sin siste middag og hinkas med kompisene
     (Karin Sveen Klassereise 227 2000)