hindi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; hindien 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
hindien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi´ndi]
ETYMOLOGI
fra persisk, grunnbetydning 'India'
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
fellesbetegnelse for en rekke innbyrdes beslektede indo-ariske
språk i Nord-India
SITATER
-
Pelle ropte seg hes på et nokså merkelig hindi
-
hun er den som mestrer hindien best(Santalen 1965/nr. 3/1)
2
språkvitenskap
nyindisk skriftspråk
SITAT
-
de fleste skiltene sto på tre språk: hindi, engelsk og russisk(Erika Fatland Sjøfareren 406 2024)