Det Norske Akademis Ordbok

hinderløype

hinderløype 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
idrett, militærvesen
 løype i terrenget med innlagte hindre, brukt under trening og konkurranser
SITATER
  • fysikken må være god og et ledd i treningen er hinderløypa, som krever både konsentrasjon og styrke
     (Romsdalsposten 1968/234/7/5)
  • turstiene i Ås er mange steder blitt de rene hinderløyper efter det kraftige uvær forleden. Større og mindre trær ligger veltet
     (Østlandets Blad 1969/132/5/1)