Det Norske Akademis Ordbok

himmelvei

himmelvei 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
religiøst språk, litterært
 vei eller sti som fører til himmelen eller saligheten
SITATER
  • banerne til verdenskloderne ere fulde, medens himmelvejen kun trædes af faa pilegrimme
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 120)
  • natten lever og hvisker atter til en som kommer fra himmelveier og overnatter i sin tilværelses moderskjød
     (Herman Wildenvey Polyhymnia 22 1952)
  • [prestene] forteller hjorden hvor herlig det er å gå på himmelveien. Men går de den selv?
     (VG 19.05.1953/3)
  • han har sett det som sin oppgave å være en trofast Ordets tjener og føre mennesker på himmelveien
     (Aftenposten 14.02.1989/12)