Det Norske Akademis Ordbok

himmelhvelv

himmelhvelv 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd hvelv
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 himmelrommets ytre grense, tenkt som en (fast) hvelving
SITATER
  • dialektalt
     
    himmelkvelven høyt over jorda
     (Ludvig Holm-Olsen (oversetter) Edda-dikt 137 1975)
  • på himmelhvælvets fæste var blanke stjerner sat
     (Arnulf Øverland Brød og vin 103 1924)
  • stjernene gnistret tæt i tæt over hele himmelhvælven
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 174 1925)
  • dialektalt
     
    Valdonfjellet som reiser seg mot himmelkvelven
     (Guttorm Hansen Fjellets lasso rundt mitt hjerte 104 1979)
  • han betraktet haugskyene som trakk over himmelhvelven
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)